Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoFørste møtet med pappa.
Del 1
| «Du satt på bussen og kjente at du var litt skjelven med tanke på det som skulle skje. Du fiklet nervøst med telefonen mens tankene raste gjennom hodet ditt. Var dette lurt og var det skikkelig gjennomtenkt? Hadde du forhastet deg og burde du sendt han ei melding, fortelle at det var for tidlig og at du ikke var klar? Bare gå av på neste busstopp og dra hjem? Disse tankene hadde gått gjennom hodet ditt siden du gikk ombord på bussen, og selv om du både var usikker og nervøs, så kjente du at dette var noe du hadde lyst til å endelig få oppleve. Det hadde gått nesten 6 måneder siden dere først begynte å skrive med hverandre. Han fanget fort interessen i måten du skrev på og hvor likt dere tenkte om temaet. Han hadde ikke pushet på sånn som så mange andre hadde gjort. Siden dere begynte å prate om å møtes hadde dere hele tiden sagt at det ikke var noe dere skulle gjøre før du var helt sikker og trygg på at du var klar for dette. Det hadde du vært helt til du satte deg på bussen, så hvorfor skulle du nå bli så nervøs? I går kveld når du hadde pakket, var du rastløs og gledet deg til å endelig møte denne mannen du de siste ukene hadde tenkt på som "pappa". En som skulle la deg få oppleve det du hadde drømt om siden du som tenåring hadde oppdaget at du likte å ta på deg en tykk, god bleie og kjenne hvor lita denne tingen fikk deg til å føle deg. Hvor mange ganger hadde du ikke i smug tatt på deg bleie når du hadde lagt deg og drømt om at du hadde en øm og god pappa som tok vare på deg? Nei, dette var noe du ville gjennomføre og det var ingen grunn til å utsette det. Etter en halv time var bussen fremme på holdeplassen der du skulle gå av, og derfra var det en gåtur på ca 10 minutter til du skulle være fremme med huset til pappa. Med smånervøse skritt gikk du. Jo nærmere du kom, jo fortere banket hjertet ditt. Kroppen var fylt med spenning blandet med nervøsitet. Nå stod du plutselig på trappen klar til å ringe på døren. Skulle du gjøre det eller skulle du bare snu og feige ut? I det du hadde tenkt tanken åpnet døren seg, og der stod den store mannen du så lenge hadde gledet deg til å treffe. Han smilte til deg og sa at det var så koselig at du endelig kom. Han bøyde seg ned og gav deg en lang, varm bjørneklem. Da ble du overveldet av følelser og du kjente at det trillet et par tårer nedover kinnene dine. Du følte deg trygg i armene til pappa.» |
Tillagd 26 aug 2019 Noveller #Kärleksfullt omhändertagande
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.