Logga inBli medlem
Historiene om Kristine og Malin

Del 48: Hverdag igjen del 2

Det hadde gått et en stund siden Kristines uhell i sofaen, og pappa hadde ikke nevnt noe mer om det. Men han så at jenta hans ikke trivdes så bra lenger, og at hun alltid hang med hodet når hun kom hjem fra skolen. Han tenkte at kanskje uhellet hennes hadde en sammenheng med dette. Kristine gikk rett opp på rommet etter middagen, med den tunge skolesekken over skulderen. Å gjøre lekser var ikke snakk om, men hun måtte ha med sekken, sånn at pappa trodde hun gjorde det. Da lot han henne være i fred.

Hun slengte seg ned på senga og lurte på hvorfor i all verden hun var blitt utvalgt til å bli det nye mobbeofferet på skolen. Tja, mobbeoffer var kanskje å ta litt i. Det var ingen som egentlig var ordentlig slem mot henne, tenkte hun. Men hun følte seg utestengt, og likte ikke å gå på skolen mer. Hun fant fram den gamle kosebamsen sin, kaninen Alfred. Den hadde hun ikke brukt på veldig lenge, men den var like god og klemme på nå, og trygt og godt å ha ham i armkroken. Kristine kjente at hun måtte tisse. Hun hadde ikke gått på do på hele skoledagen. Hun prøvde å unngå de andre jentene så mye som mulig, og noen av dem var jo alltid på jentedoen. Hun kjente hvor varmt og godt og trygt det var å ligge sånn i senga. Hun ville ikke gå ned, for pappa ville sikkert spørre hva det var og om hun var lei seg. Han ville se at hun hadde grått, hun kjente det rant noen tårer på kinnet. «Jeg er lei meg jeg, Alfred,» Sa hun inn i det myke øret hans. «Jeg føler meg så liten, som om jeg akkurat har begynt i første igjen, og er utrygg og redd for all ting.» Hun så inn i de mørke øynene til Alfred og holdt ham tett inntil seg. «Og nå kommer det i senga også, for lille meg tør ikke stå opp og gå på do.» Alfred kikket trøstende og forstående på henne, mens hun kjente at det sakte begynte å renne varmt mellom beina. Det var en stund siden hun hadde gjort dette nå, men hun kjente godt igjen den gode, varme følelsen under dyna. Hun lot det bare renne forsiktig og tømte seg helt før hun sovnet med kosebamsen i armkroken.

Tobias og Malin var snart ferdig på skolen for dagen. Nå var det bare én enkelt time med naturfag igjen. Naturfag var ingenting å grue seg til, både Malin og Tobias syntes det var ganske greit. Ikke så rart kanskje, siden de begge hadde vokst opp i ei lita bygd, og med skogen som nabo. Men Tobias skjønte fort at nå var det slutt på å se forskjell på bjørk og furu. Nå var det kjemiske formler, og medisinske avhandlinger om kroppen. De satt sammen og lurte på hva alt dette var. Heldigvis fikk de lov til å bruke halve timen til å gjøre leksene, så de ble ferdige med den før de gikk hjem. Likevel insisterte Malin på å bruke en halvtime på lekser før middagen. Tobias var lei. «Gi deg’a Malin! Skal vi ikke slappe av litte grann først?» Han smøg hånden sin forsiktig innenfor toppen til Malin, «kanskje kose oss litt!» Sa han forhåpningsfullt og strøk henne over magen. «Det kan vi gjøre etterpå!» Sa Malin, og ristet hånda av seg. Tobias så bedrøvet ut. Malin hadde liksom blitt litt forandret. «Du ligger fortsatt langt etter,» sa Malin. Tobias nikket skuffet og så ned på mengden med lekser han hadde igjen. For én gangs skyld begynte han med matten først. Han hadde byttet matte nå, så det var blitt mye enklere stoff, og nesten det beste med det var at Malin hadde andre lekser i matte så da blandet hun seg ikke så mye inn i leksene hans lenger.

Knut ropte at nå var det mat, og de gikk inn på kjøkkenet og spiste så de var gode og mette. Nå var Tobias ganske fornøyd, bare det å få i seg godt med mat gjorde underverker. Men da han reiste seg for å følge Knut til stua og en velfortjent strekk på sofaen, ble han stoppet av Malins strenge blikk. Han skjønte hva det var, hun ville ha ham med seg på rommet for å gjøre lekser igjen. Og så nå som de hadde hatt det så hyggelig rundt middagsbordet. Han ga blaffen og gikk og la seg på den romslige sofaen. «Kom og legg deg du også da Malin!» Sa han, og viste at det var god plass til å ligge sammen med ham. «Tobias, vær så snill,» begynte Malin. «Du vet hvor langt du ligger etter, hvis du slapper av nå blir det bare enda verre i morgen!» Tobias sukket, og hodet seg ned mot sofaputa. Malin snudde slapt rundt og gikk ut for å begynne med leksene sine. Hun var lei hun også, av å mase på Tobias.

Kristine våknet av et kakk på døra, og pappa kom inn. Det var alt blitt litt mørkere utenfor vinduet, men en sterk lysstrime fra dørsprekken traff henne midt i ansiktet. «Var du så sliten at du sovna du da?» Spurte pappa, og så på henne. Kristine nikket. «Jeg skal ikke forstyrre, men jeg tror ikke du bør ligge så lenge, da får du ikke sove i natt.» Kristine gryntet som svar, det løse håret hennes var overalt. «Kom ned en tur snart er du snill, det er noe jeg vil snakke med deg om,» sa pappa. Han var ikke alvorlig i stemmen, faktisk tvert imot, og Kristine lurte litt på hva det var han ville snakke om. Hun ble lettet da han lukket døra bak seg og gikk ned igjen. Kristines seng var jo dyvåt under dyna, det hadde ikke vært bra om han hadde oppdaget det.

Da hun kom seg opp av senga angret hun på at hun ikke hadde kledd av seg før hun la seg. Buksa var helt gjennomvåt av tiss. Det samme var trusa og sokkene, og T-skjorta hadde blitt litt våt den også. Hun fant fram håndkle og våtservietter for å gjøre seg mest mulig ren. Hun kunne ikke gå ned på badet uten å bli oppdaget. Et øyeblikk sto hun på rommet sitt i bare BH’en, og hun håpet at ikke pappa kom opp igjen nå. Men det gjorde han sikkert ikke. Dessuten hadde han vent seg til å banke, og det var Kristine glad for, og når hun var våken kunne hun også høre ham i trappa, slik at hun fikk et lite forvarsel. Hun så på haugen med tissevåte klær og lurte på hva hun skulle orke å ta på seg før hun gikk ned. Men først var det noe annet som tok oppmerksomheten. Den ene hånda hennes hadde blitt værende nede i skrittet, og fingret litt med de myke foldene mellom beina. Hun så på den våte trusa som lå øverst i kleshaugen og tenkte på hva hun hadde gjort i senga. Slemme jente, gadd ikke å gå på do, enda hun var 14 år og skulle passe på seg selv. Hun hadde tisset i segna. Hun så bort på den, åh, så våt den var. Det gikk en god iling gjennom kroppen da hun husket følelsen av varmen som spredte seg rundt rumpa. Hun husket den andre dagen, da hun hadde tissa ut bleien sin og lekket utover sofaen og hele strømpebuksa ble våt. Og så hadde hun til og med bæsjet litt! Nå var det like før, kjente Kristine, og masserte mot kjønnet. Hun håpet at ingen så inn gjennom vinduet, men det var jo i andre, og sikkert ingen som var utenfor uansett. Hun bet seg i leppa og så på den store tisseflekken som dekket mesteparten av lakenet. Hun stønnet litt forsiktig, og tenkte på den natten hun hadde ligget med tissevåt kropp sammen med Anniken, og så deilig det hadde vært. Og så husket hun følelsen av Anniken som ikke klarte å holde seg, og som tisset på seg i fanget hennes, og de begge ble våte og varme.

Da var det nok for Kristine, kroppen strammet seg og hun sprutet så sterkt at det kom rett ned på gulvet. Hun ble øyeblikkelig litt flau, og håpet at hun ikke hadde lagd noen høye lyder, hun var ikke sikker. Hun tørket opp med håndkledet og vasket seg med en ny våtserviett. Hun så i klesskapet og vurderte joggebukse eller noe, før hun så kosedressen og bestemte seg for den. Hun tok den ut og tredde beina nedi, før hun kom på at hun ikke hadde truse på. Men så tenkte hun at det var litt deilig det også, hun hadde fått sansen for å være litt utfordrende her hjemme, leke litt slem. Så hun dro opp glidelåsen over det bare kjønnet. Hun frydet seg da hun gikk ned trappa. Med stoffet som gned mot kjønnet for hvert skritt var hun sikker på at det kom litt kosesaft ut, men stoffet i dressen var tykt, og det skulle mye til før det syntes gjennom. Hun håpet at hun ikke luktet da hun gikk inn i stua og satte seg ved siden av pappa.

Han la en hånd på skulderen til Kristine og kremtet litt. «Hvordan går det på skolen for tida jenta mi?» Spørsmålet var ikke noe nytt. Dette spurte han hver dag før middagen. Men tonen han sa det i var forandret, nå var han mer bekymret. Kristine sa ikke noe, men uttrykket var mer enn nok til at pappa skjønte at alt ikke var bra. «Er det det med Thea som er vanskelig igjen?» Spurte han. Kristine nikket, og så litt ned. Ola var ikke så flink til å prate, det hadde han aldri vært, så han syrte samtalen over til det han hadde tenkt på. «Du Kristine?» Hun så på ham. «Hva om du fikk deg noe å drive med på fritida?» Han lot dette synke litt inn hos henne før han fortsatte. «Noe morsomt som kanskje kan ta oppmerksomheten litt vekk fra det som er på skolen?» Han hadde en liten forhåpning i stemmen. Kristine skjønte hva han mente, og kanskje hadde han rett? Kanskje ville det hjelpe å få noe annet å tenke på? «Ikke ski i alle fall,» mumlet Kristine, for der er Thea, tenkte hun. Ola nikket, han visste også det. «Hva med håndball eller fotball?» Spurte han. Kristine tenkte. Det var ikke så veldig mye å velge mellom her på bygda, men skulle hun velge mellom de to, så måtte det bli fotball. Håndball var for pyser! Dessuten likte Kristine bedre å være ute. «Ok, fotball da!» Sa Ola, og var fornøyd med at han hadde kommet på dette.

Tobias satt på skolen og tenkte. Han følte seg nedfor, og læreren sto bare og bablet om noe som han ikke fikk med seg i det hele tatt. Ved siden av ham satt Malin og fulgte interessert med. Han skjønte ikke hvordan hun greide det. I morges hadde han våknet våt igjen. Han hadde tissa sånn at både han og Malin lå i en dam. Malin hadde fått tisselaken i senga si, og det var han glad for, for han likte ikke bleie så godt egentlig. Og Malin var alltid så flink til å vaske klær, så det føltes ikke som noe problem. Dessuten så hadde han jo den fordelen at hun faktisk likte at det ble vått, så hun klagde aldri noe på det. Derimot hadde de ikke kost seg i senga på lenge. Når de la seg var de begge utslitt etter å ha jobbet med skolearbeid hele dagen, og Tobias hadde fortsatt fotballtreningene å tenke på. Men da det ringte ut til storefri fikk Tobias virkelig et sjokk. «Skal vi sette oss oppe i kantina, så kan vi gjøre lekser mens vi spiser!» Sa Malin i en munter tone, og smilte til Tobias. Han måtte ta seg sammen for ikke å brøle til henne. Men de gikk for å kjøpe seg mat i alle fall, for det hadde Tobias veldig lyst på. Med magen full av deilig pizza fikk Malin med seg Tobias på å kikke litt på leksene fra historietimen, før de begge skulle gå til hver sin matteklasse.

Dette hadde blitt et pusterom for Tobias. De eneste timene hvor han ikke var sammen med Malin. Nå satt han sammen med Magne. De kjente ikke hverandre så godt, ikke nå lenger. De var naboer, så de hadde vært mye sammen da de var mindre, men på ungdomsskolen hadde Tobias valgt de tøffere guttene som venner. Magne var middels tykk, gikk ofte i kjedelige, brune klær og var ikke den som bemerket seg i noen som helst sammenheng egentlig. Men han smilte da Tobias ville sitte sammen med ham, og han skjønte jo hvorfor han var der, alle visste at Tobias hadde byttet matte. Det var ingen som mobbet Tobias for det, men ett og annet blikk fikk han. Men ikke fra Magne, han var alt for snill til det. Dessuten skjønte han Tobias godt, han hadde aldri tenkt på å ta noen vanskeligere fag enn det han måtte.

Da skoledagen var ferdig møttes de i foajéen. «Skal vi gå?» Spurte Malin. De hadde fulgt hverandre hjem hver eneste dag siden de begynte på videregående. Tobias tenkte med skrekk på at Malin skulle tvinge ham til å begynne med leksene med det samme de kom hjem. «Eh,» Tobias var litt usikker. «Jeg tenkte å bli med Magne hjem i dag jeg.» Han så at Malin ble litt skuffet. «Han skal hjelpe meg med matteleksene.» Dette hadde de ikke avtalt noe om, men han tenkte det var en unnskyldning Malin ville kjøpe, hvis hun trodde de ville jobbe med skolearbeid. «Ok,» sa Malin. Hun så fortsatt litt skuffet ut, men det var i grunnen greit, og hun kysset ham på kinnet før de skilte lag, og Tobias gikk hjemover sammen med Magne. Tobias ble overrasket av den store lettelsen han følte over å ikke gå sammen med Malin. Han hadde totalt glemt hvordan det var å gå hjem sammen med en kompis, og ikke tenke på et stort berg av lekser når de kom hjem. Magnes mor ble overrasket da hun så at han hadde med seg en venn hjem, det skjedde ikke akkurat så ofte. De lagde middag, og etterpå slappet de av på Magnes rom med en film.

«Hvorfor fulgte du ikke Malin hjem?» Spurte Magne. Han visste jo at de var kjærester, og så at de alltid gikk sammen. «Jeg gadd ikke,» sa Tobias, og kjente på hvor sant akkurat det var. Magne så selvsagt uforstående på ham. «Du skjønner,» sa Tobias, «hun maser alltid så voldsomt om alle leksene!» Magne himlet med øynene, og forsto Tobias godt. Tobias skjønte nok at det var litt tilgjort, for at Magne ville holde en vennskapelig tone til ham, men han var glad for det likevel. «Men, kan du ikke bare si det til henne?» Spurte Magne, som om det var det letteste i verden. «Jeg har prøvd!» Sa Tobias oppriktig, «men hun er jo alltid så skolelys! Du skulle sett henne, hun er rene slavedriveren av og til.» «Kanskje det er bare bra for dere å få litt tid fra hverandre,» sa Magne vitende. Tobias tenkte litt på det; «jeg tro jammen du har rett.» Sa han.

Guttene fortsatte å prate sammen og de så mer film. Magne var egentlig ganske kult, syntes Tobias, bare at han aldri viste det. Han visste at Magne en gang hadde hatt en greie med Hanne. Hanne var en av de mest populære i klassen. Hun var veldig pen, men Tobias likte henne ikke fordi hun oppførte seg så snobbete. Han trodde at hun hadde sjekket opp Magne bare for å utnytte ham litt, men Magne benektet det og sa de hadde hatt det ordentlig fint sammen. «Hun er bare sånn på skolen,» sa Magne. «Når vi var alene var hun ei helt normal og ordentlig grei jente.» Tobias ble overrasket, både over Hanne, og at det virket som om hun og Magne faktisk hadde vært mer sammen enn han trodde. Tobias begynte faktisk å tenke på om de faktisk kunne hatt sex sammen. Det var en rar tanke, når han så den halvsjenerte, litt lubne gutten foran seg og så for seg Hanne, den slanke og fisefine. Men plutselig begynte Tobias og tenke på noe helt annet. «Var det ikke sånn at vi skulle levere inn leksa i matte i morgen?» Spurte ham Magne. «Jo-o,» sa Mange, og nikket. «Men, hva skal vi gjøre da?» Det var alt sent på kvelden, og Tobias ville ikke skuffe i matte, i alle fall ikke nå som han hadde byttet til den enkleste matten. «Her!» Sa Magne, og slengte ruteboka si foran Tobias. «Skriv av leksa mi, det burde gjøre nytten.» «Å!, kan jeg det Magne? Du er ordentlig grei altså!» Tobias skrev så blekket sprutet.

Den natta tissa ikke Tobias i senga. Han ble nesten overrasket da han våknet. Det samme ble Anniken; «Oi sann!» Sa hun da de møttes i gangen. «Tørr pysj!» Hun smilte og ga ham en klem. Det var første dagen etter videregående startet at hun hadde sett ham tørr på morgenen, og hun hadde vært litt bekymret for det. Det var tross alt ikke vanlig at han var våt hver morgen. De smilte så bredt begge søsknene da de kom ned til frokost, så Tore skjønte hva det var siden ingen av dem hadde kommet ned med klesvask. Han la merke til at Malin ikke var med ham, men det kunne da ikke være grunnen til at han hadde holdt seg tørr, så han nevnte ikke noe om det.

Det var midt i skoledagen da Kristine gikk raskt fra de andre og ut mot skogkanten rundt skolen. Hun hørte at noen fulgte etter henne, men turte ikke snu seg for å se, bare fortsatte med raske skritt. Hun hadde tårer i øynene, hun følte alle så på henne og hvisket bak ryggen hennes. «Hei!» Sa en stemme bak henne, hun snudde seg fortsatt ikke. «Kristine, hva er det?» Det var Mina, Kristines beste klassevenninne. Ja, eneste også for så vidt, nå som alle var uvenner med henne. Mina var ikke den mest populære i klassen, hun var liten og spinkel, men hadde bein i nesa og hadde alltid vært en god venn for Kristine. Og hun var den eneste jenta i klassen som visste at hun hadde vært forelska i Thea. Kristine knep med bena, hun skulle egentlig vært på do. Igjen hadde hun utsatt dobesøket fordi jentedoen alltid var full av jenter som så stygt på henne og lo. «Hva er det?» Spurte Mina, som så Kristines ukomfortable bevegelser. «Jeg orker ikke gå på do når alle de jentene er der,» sa Kristine litt forlegent. Hun var flau og ble litt rød i kinnene. «Jeg tror jeg må slippe en kjempefis,» Sa Kristine, veldig sjenert. «Bare gjør det,» sa Mina, «vi er langt fra de andre, jeg bryr meg ikke,» sa hun. Og så tvang hun fram en liten fjert selv bare for å vise at hun mente det hun sa. Kristine smilte litt, men var fortsatt forlegen idet hun spredte beina litt for å gi lufta fritt spillerom. Mina måtte bare le litt, for det som kom var mye og lenge, og det luktet. Men så fikk Mina se at Kristine fikk et forskrekket uttrykk i ansiktet. «Åh! Jeg tisser på meg!» Sa Kristine. Hun krøket seg sammen med begge hendene i skrittet for å slutte å tisse. Da hun slapp fisen hadde hun ikke klart å holde igjen. Mina så at det rant litt av shortsen hennes.

Kristine så seg rundt. Heldigvis var det ingen andre i nærheten som kunne se dem. Hun var sprutrød i ansiktet, noe sånt hadde ikke skjedd henne på lenge. Men hun var så trengt etter at hun ikke hadde gått på do hele dagen, at hun kunne ikke noe for det. Hun tok hendene ut av skrittet, de glinset av det våte som hadde kommet ut av henne. Hun så sjenert bort på Mina, som fortsatt hadde vanskeligheter med ikke å le. «Hva skal jeg gjøre nå!» Sa Kristine forskrekket. Mina prøvde så godt hun kunne å få på plass et litt mer alvorlig uttrykk, hun så jo at Kristine ikke syntes dette var morsomt. «Du, det synes faktisk ikke på den shortsen din. Tørk av deg så det ikke drypper. Så er det ingen som legger merke til det.» Kristine så ned på den helsvarte shortsen, og så at Mina hadde rett, uhellet syntes ikke i det hele tatt. De tok noen skritt lenger bort, for gresset var litt vått der Kristine hadde stått. Hun tenkte på den dagen i Tivoli, hvor hun og Malin hadde stått i våt shorts begge to. Men der var det ikke så flaut, for der var det ingen de kjente. Kristine la seg ned i gresset og prøvde å få tørket av shortsen og hendene sine mot det. Mina måtte le litt igjen, for det så unektelig komisk ut med Kristine som lå der og rullet seg. «Ikke le da!» Sa Kristine, men nå smilte hun litt selv også.

De gikk inn i klasserommet sammen. Kristine var kjempenervøs, men Mina forsikret henne stadig om at det ikke syntes. Kristine var litt usikker da læreren ba dem om å sette seg, for det ville jo garantert bli vått på stolen. Men de skulle visst sitte hele timen, så hun fikk bare passe på å skyve stolen kjapt under pulten når de skulle gå så gikk det vel greit. Hun satt sammen med Mina, og de andre jentene satt for det meste lenger fram så det skulle nok gå bra. Mina satt og tenkte på den humoristiske episoden gang på gang i løpet av timen. Men hun var bekymret for venninnen, hvis det var sant at hun ikke turte å gå på do på grunn av jentene.

Skoledagen gikk uten at noen andre oppdaget uhellet til Kristine. Da hun hadde gått av til snarveien benyttet hun sjansen til å slippe ut litt mer i shortsen, for nå måtte hun tisse igjen. De kilte litt mot den bare huden når det rant noen dråper nedover beina, og hun knep av så det ikke skulle bli vått i skoene. Da hun kom opp fra snarveien møtte hun Malin, som også var på tur hjem. Hun gikk sakte, hun hadde gått den lange veien, og så litt ned i asfalten mens hun gikk. «Hei!» Sa Kristine. Hun hadde nesten ikke sett Malin siden turen til Danmark. «Hei,» mumlet Malin. Hun virket utslitt. Knut hadde sagt at hun var inne og gjorde lekser, en dag Kristine hadde spurt etter henne ute i hagen. Det var sikkert utrolig mye arbeid på videregående, Malin gikk jo studiespesialisering og greier. Hun så sliten ut, og noe som også var uvanlig; Tobias var ikke med. «Kjenn her!» Sa Kristine, og tok Malins hånd og la den mot shortsen sin. «Har du tissa på deg?» Spurte Malin, og nå kom smilet fram. Kristine nikket. «Nå nettopp?» Spurte Malin. «På skolen,» svarte Kristine, og nå ble hun litt rød igjen. Malin gispet. «Hvordan turte du det?» Kristine så litt ned. «Jeg turte ikke,» sa hun. Malin så uforstående på henne. «Det var et uhell.» «Å ja vell ja,» sa Malin i en sarkastisk tone, hun trodde ikke på at Kristine ikke hadde gjort det med vilje, hun visste at hun likte det. «Det er sant!» Sa Kristine, og svor på at hun ikke hadde ment å gjøre det. «Jeg tør ikke å gå på do på skolen mer, for alle jentene er der hele tida!» Malin så uforstående på henne, og trodde først det bare var tull, men Kristine så helt alvorlig ut. «Er det så ille?» Spurte Malin. Kristine nikket og så trist ut, men hun fikk en god, trøstende klem av Malin, som passet på å ikke røre den våte shortsen hennes.

«Vil du snakke om det?» Spurte Malin. Kristine ristet på hodet. «Det går bra,» sa hun. «Dessuten har jeg Mina,» sa hun, og smilte. Hun hadde følt at Mina hadde hjulpet henne skikkelig i dag, og hun var veldig glad for det. «Men du kan godt være med inn å lage middag, pappa skal jobbe seint i dag.» Men Malin kunne ikke det, hun måtte hjem å gjøre lekser. «Men kanskje du kan bli med og spise middag hos oss?» Spurte Malin. «Med denne shortsen?!» Sa Kristine, og de begge lo og gikk hver til sitt. Pappa hadde lagt fram mat til Kristine, rester fra i går som det bare var å varme opp. Hun tok det med seg på stua og satte seg i sofaen, det var tryggest med tanke på den våte rumpa, for der var det skinn. Hun smilte litt nå med tanke på hva hun hadde gjort, selv om det var ganske flaut der og da.

Da hun var ferdig å spise sendte hun en melding til pappa og spurte hvor lenge han skulle jobbe. Hun husket godt den dagen han hadde kommet hjem før hun rakk seg på badet for å få av seg tisseklærne, og ville nødig gjøre samme feilen igjen. Hun fikk svar om at han i alle fall ble til åtte. Kristine smilte, da hadde hun flere timer hvor hun bare kunne kose seg uten å tenke på å skifte. Hun kjente litt på shortsen sin som fortsatt var ganske våt i skrittet. Hun var fortsatt litt trengt, for hun hadde ikke fått tømt seg skikkelig i hele dag. Hun kjente at hun måtte bæsje, og tenkte at det var best å ta e tur på do. Hun gikk ut der og trakk ned den våte shortsen og trusa. Hun strevde for å ikke tisse mens hun satt og slapp ut bæsjen. Hun ville spare tisset til senere, men det var ikke lett når hun satt og så ned i den grønne trusa si, som var veldig mørk midt i skrittet. Tenk at hun hadde gått sånn på skolen! Da hun hoppet opp og tok på seg tisseklærne igjen kjente hun at både trusa, og spesielt shortsen var veldig kald. Så hun gikk opp og fant den tykke joggebuksa si og dro utenpå. Straks bedre. Og nå kunne hun tisse litt mer også, uten at det kom på gulvet. Hun lot det komme litt på tur ned trappa, men ikke nok til at det syntes utenpå buksa. Hun satte seg i sofaen og slo på TV’n, og etter hvert så hun at buksa ble litt mørkere da det trakk gjennom den nå ganske så våte shortsen. Hun klarte ikke la være å legge en hånd på buksa og gni seg litt mot skrittet mens hun lot det komme litt mer.

«Hei, jenta mi!» Sa pappa, og ga Malin en god klem, hun så sliten ut etter den lange skoledagen. «Er ikke Tobias med?» Han bøyde seg til siden for å se etter ham i gangen. Malin ble litt tankefull, og ristet på hodet. «Han ble med en av naboguttene hjem,» sa hun, og tenkte fortsatt på hvorfor han plutselig hadde bestemt seg for det. Knut så at hun var litt fjern. «Er alt bra vennen?» Malin tenkte. «Jo da, jeg ble bare litt overrasket.» Han så på henne en stund, hun var pen og velstelt som alltid når hun kom fra skolen, men hun så sliten og trøtt ut. «Skal vi spise da? Middagen er klar!» Malin nikket, og smilte til pappa.

Etter middagen insisterte Knut på at Malin måtte hvile litt. Men Malin bare ignorerte det og gikk for å gjøre lekser. Han satte seg for å se på sport, og tenkte over hvor blodig urettferdig verden var. Her kunne han, som var godt voksen, sitte og slappe av når han kom hjem fra jobb, mens ungdommen fikk sine beste år ødelagt med å gjøre skolearbeid hele døgnet! Det var bare å glemme å snakke med Malin om det. Hun var så oppsatt på å gjøre det bra på skolen at hun prioriterte leksene hele tiden, enda Knut så at hun var sliten. Han fikk passe litt på henne. I kveld skulle de i hvert fall kose seg litt sammen, han hadde kjøpt inn litt snacks, så kunne de se en film og slappe av før de tok kvelden.

Knut hadde sittet et par timer og sett på TV. Malin hadde han ikke sett noe til, bortsett fra et lite glimt i gangen da hun vagget bort til doen, og åpenbart var så tissetrengt at hun ikke kunne få skrevet ned et eneste regnestykke til før hun hadde tisset ut strømpebuksa si. Men etterpå hadde hun bare gått rett på rommet igjen for å fortsette med leksene. Knut sukket. Men så ringte telefonen, og han mutet TV’n og svarte. Det var Ola som ringte; «Hei! Du, jeg må bare sitte på jobben i kveld, det er så utrolig mye her nå. Kan ikke du bare ta en kjapp tur innom Kristine og se at alt er bra? Jeg synes hun har sett litt nedfor ut i det siste. Og si at hun behøver ikke å sitte og vente på meg i kveld, hun får bare gå og legge seg. Det her kan virkelig ta tid!» Sa han, og hørtes nesten like sliten ut som Malin. Knut lovte å ta en titt, og slo TV’n av. Han gikk inn til Malin for å si fra. Hun satt ved skrivebordet under vinduet i det svake lyset fra en liten leselampe. Pappa skrudde på lyset i taket. Malin snudde seg og så på ham, nesten blendet av det mye sterkere lyset. Skrivebordet var overfylt med bøker og skrivesaker. Malin hadde løsnet hårstrikken og håret lå bare bustete over skuldrene hennes. «Er det mye?» Spurte han. Hun nikket bare svakt, og så nesten nedbrutt ut i stolen. «Jeg går bort til Kristine en tur, Ola ba meg om det.» Malin nikket som svar. Knut så på henne et øyeblikk idet hun skulle til å snu seg for å fortsette arbeidet. «Du, ta deg en pause nå,» sa han, og så litt bekymret på henne. «Det står frukt på kjøkkenet.» Malin fikk fram et aldri så lite smil, og gikk ut mot kjøkkenet for å ta litt frukt, mens Knut knyttet på seg skoene i gangen.

Knut åpnet døren i nabohuset og gikk inn, Ola hadde sikkert sagt fra til henne at jeg skulle komme, tenkte han. Han satte fra seg skoene og gikk inn på stua, hvor han ble noe overrasket ved synet av Kristine, som så enda mer overrasket tilbake. ‘Hm, åpenbart ikke’ tenkte Knut, og så på henne. Hun hadde en liten topp på seg, og en grå joggebukse som bar tydelig preg av at Kristine hadde tissa seg skikkelig ut. Nå rødmet hun veldig, men sa ingenting. Hun reiste seg, og var på vei til å løpe ut på badet med det samme, men Knut stoppet henne. «Bare sett deg du,» sa han rolig. Han så jo at hun hadde sittet i sofaen lenge, for det brune skinnet glinset av det våte. Kristine ble enda mer flau, men gjorde som han sa. Hun lurte på hva som kom nå. «Faren din ba meg se til deg,» sa Knut, fortsatt like rolig. «Han kommer nok til å jobbe til det er natt,» sa han, og så på Kristine som satt helt rolig i sofaen. Hun var 14 år, men hun så på en underlig måte mye yngre ut enn vanlig, med den tissebuksa på kunne hun like gjerne vært åtte. Knut satte seg i stolen ved siden av salongbordet. Knut husket godt praten de to hadde hatt i påsken. Kristine hadde kommet til ham, og de to hadde sittet og pratet sammen bare de to. Og Kristine hadde fortalt ting om seg selv som ikke en gang hennes egen far visste. «Jeg tenner på jenter som tisser på seg,» hadde hun sagt. Mange tanker svirret i Knuts hode. Kristines også for den del, men hun var glad for at Knut alltid var så rolig, det ga henne en følelse av trygghet.

«Hvorfor har du tissa på deg, Kristine?» Han trodde han visste svaret. Hun hadde vært her i stua og sittet i sofaen med våt bukse. Hvis det hadde vært et virkelig uhell, så hadde hun vel løpt på badet med det samme. «Det var et uhell,» begynte Kristine. Knut ga henne et skjeft blikk, forbløffende likt det Malin hadde gitt henne tidligere på dagen. Kristine prøvde å bevare roen hun også, hun visste at hun kunne snakke med Knut uten at han sa det videre. «Det var faktisk et uhell, først.» Sa Kristine, og rødmet like mye enda en gang. «Jeg hadde holdt meg hele dagen på skolen, og så skulle jeg…» Der stoppet hun brått. Hun husket at hun skulle slippe ut all lufta som sprengte på inni henne, og at det var da det skjedde, men det var alt for flaut å fortelle. Knut så på henne for å få henne til å fortsette. «Det var i et friminutt, jeg klarte ikke å holde meg lengre, det bare kom!» Sa hun, som sant var. «Hva gjorde du da?» Spurte Knut, fortsatt med den rolige, dype stemmen. «Mina, ja venninna mi altså, hun sa at det ikke syntes. Jeg hadde svart shorts, og det syntes nesten ikke, så jeg bare tørket meg litt og så gikk jeg inn på time som vanlig.» Knut hevet et øyenbryn. Han undret seg over at hun turte å gå rundt med våt shorts blant alle i klasserommet, noen kunne vel lukte det, om ikke annet. «På tur hjem så kom det litt mer i buksa, for jeg ble så trengt igjen,» mintes Kristine. «Vent litt nå,» sa Knut. «Gikk du ikke på do altså?» Hun måtte jo ha skjønt at hun hadde nådd en grense for hvor lenge hun kunne gå, da hun ikke klarte å holde seg lenger midt i skolegården.

Kristine rødmet om mulig enda mer. Det aller flaueste var å fortelle akkurat dette, og hun sa ingenting på en lang stund. «Hvorfor gikk du ikke på do på skolen?» Knut hadde hørt om jenter som syntes doene på skolen var fremmede eller ekle, og at de heller ville holde seg. Men svaret som kom fra Kristine hadde han ikke ventet. «Jeg tør ikke,» svarte hun, og det forskremte uttrykket i ansiktet hennes fortalte ham at hun snakket sant. «Tør du ikke?» Gjentok han. «Hvorfor ikke?» Nå fikk Kristine virkelig problemer, hun hadde ikke ventet at han skulle henge seg sånn opp i akkurat det. «For alle jentene er der hele tiden!» Sa Kristine. Knut var av den typen som skjønte sammenhenger ganske fort. «Jaha ja,» sa han, med samme rolig stemme, «og kanskje Thea også da?» Kristine så på ham, og nikket, takknemlig for at han forsto. Dette kunne aldri pappa skjønt så fort. Knut syntes dette var ganske ille, at ei jente på 14 ikke turte å gå på do bare fordi det var noen uoverensstemmelser med de andre jentene. ‘Takke meg til en gjeng gutter,’ tenkte han, de hadde gått ut å tatt en skikkelig omgang juling de, og vært ferdig med det ti minutter etterpå. Dette som plaget Kristine hadde åpenbart gått over lang tid.

«Kom,» sa han til Kristine, og la en hånd på ryggen hennes idet hun reiste seg. Nå går vi ut på badet, så kan du ta av deg det våte, og så kan jeg hjelpe deg å vaske klærne dine. ‘Knut er snill han,’ tenkte Kristine, mens hun tok seg en varm dusj. Men Knut tenkte på noe annet. Han hadde oppdaget en god del sengeklær i skittentøyet, åpenbart Kristine sitt. Og det var en litt for kjent lukt av det. Han skjønte at Kristine hadde tatt på seg joggebuksa, og tissa i den fordi hun kunne like det, og sikkert bli litt tent av det. Jenter i den alderen lekte jo gjerne litt med sin egen seksualitet, det var ikke noe han var redd for. Men at hun hadde tissa på seg på skolen, fordi hun ikke turte å gå på do, det var ille. Og nå så det ut til at hun også hadde tissa i senga, og det var noen han husket at Kristine hadde hatt problemer med det, noen år tilbake.

Kristine kom ut av dusjen med håret tullet inn i håndkledet. Hun hadde en morgenkåpe på seg og gikk barbeint, hun luktet utrolig godt syntes Knut, og ikke noe lukt av tiss lenger. Hun så mye voksenere ut nå, hun hadde liksom vokst fra åtte til snart voksen bare ved å dusje og skifte. Han hadde selv vasket av sofaen etter henne, så nå var alle spor slettet. Men det var noe han fortsatt ville snakke med henne om. «Har du tissa i senga di, Kristine?» Knut ble nesten litt lei seg for alle gangene han fikk henne til å rødme som et trafikklys i rushtida gang på gang i løpet av kvelden. Men hun nikket. De bare så på hverandre en stund, og Kristine tenkte på de gjentatte gangene det hadde blitt vått i senga i det siste. Det hadde begynt litt med vilje, litt på trass fordi verden var så urettferdig, og hun syntes det virket komfortabelt og trøstende. Men så hadde det liksom bare fortsatt. «Jeg tror ikke jeg helt kan kontrollere det lenger,» sa Kristine, og begynte nesten å snufse. «Jeg skjønner,» sa Knut. Han så at det rant en tåre nedover kinnet til Kristine. «Kom her,» sa Knut, og hun krøp mer enn villig opp i armkroken hans for å få litt voksentrøst. Knut kunne ikke huske å ha holdt rundt Olas datter sånn før, i alle fall ikke på mange år. «Du trenger å få litt mer selvtillit igjen, Kristine,» sa Knut, for første gang i kveld var han litt mer bestemt i stemmen. «Du kan jo ikke gå å tisse på deg fordi jentene herjer med deg, du må være sjef over deg selv!» At hun sikkert tisset noen ganger fordi hun likte det lot Knut være udiskutert. Han var først og fremst bestemt på å gi Kristine troen på seg selv igjen, og få henne til å skjønne at hun måtte prøve å være litt tøffere på skolen.

Fortsättning:

Del 1 (1 dec 2020)
Del 2: Bilferien del 1 (28 sep 2018)
Del 3: Bilferien del 2 (29 sep 2018)
Del 4: Bilferien del 3 (1 okt 2018)
Del 5: Bilferien del 4 (2 okt 2018)
Del 6: Bilferien del 5 (2 okt 2018)
Del 7: Bilferien del 6 (3 okt 2018)
Del 8: Bilferien del 7 (5 okt 2018)
Del 9: Kristine etter ferien (5 okt 2018)
Del 10: Malin og meg (7 okt 2018)
Del 11: Malin og pappa del 1 (8 okt 2018)
Del 12: Malin og pappa del 2 (8 okt 2018)
Del 13: Kristine våkner (9 okt 2018)
Del 14: Hjemme alene (10 okt 2018)
Del 15: Kristine og kusine (11 okt 2018)
Del 16: Om saftglass og en gammel venninne del 1 (16 okt 2018)
Del 17: Om saftglass og en gammel venninne del 2 (16 okt 2018)
Del 18: Om saftglass og en gammel venninne del 3 (16 okt 2018)
Del 19: Badetkaret (15 okt 2018)
Del 20: Malins høstleir del 1 (16 okt 2018)
Del 21: Malins høstleir del 2 (17 okt 2018)
Del 22: Etter kysset (18 okt 2018)
Del 23: På hytta del 1 (19 okt 2018)
Del 24: På hytta del 2 (20 okt 2018)
Del 25: Tobias (21 okt 2018)
Del 26: Malin og Tobias (22 okt 2018)
Del 27: Overnattingen (23 okt 2018)
Del 28: Hva filmer kan føre til (7 nov 2018)
Del 29: Bursdagsfesten (25 okt 2018)
Del 30: Gymbaggen (27 okt 2018)
Del 31: "Du skal hedre din far og din mor" (28 okt 2018)
Del 32: Kristine og Thea (29 okt 2018)
Del 33: Aketuren (29 okt 2018)
Del 34: En merkelig natt del 1 (31 okt 2018)
Del 35: En merkelig natt del 2 (1 nov 2018)
Del 36: Annikens sorger (1 nov 2018)
Del 37: Kristine + Thea = ? (3 nov 2018)
Del 38: Malins påske del 1 (3 nov 2018)
Del 39: Kristines påske (6 nov 2018)
Del 40: Malins påske del 2 (6 nov 2018)
Del 41: Malins påske del 3 (7 nov 2018)
Del 42: På svømmetur med skolen (8 nov 2018)
Del 43: Kristine på fest (10 nov 2018)
Del 44: Dagen derpå (11 nov 2018)
Del 45: Ferituren del 1 (12 nov 2018)
Del 46: Ferieturen del 2 (14 nov 2018)
Del 47: Hverdag igjen del 1 (14 nov 2018)
Del 48: Hverdag igjen del 2 (15 nov 2018)
Del 49: Hverdag igjen del 3 (15 nov 2018)
Del 50: Jenta i rødt (17 nov 2018)
Del 51: Trine (18 nov 2018)
Del 52: Anne får en idé (18 nov 2018)
Del 53: Fjellturen (20 nov 2018)
Del 54: Oljebuksa (25 nov 2018)
Del 55: Forelskelser og forviklinger del 1 (26 nov 2018)
Del 56: Forelskelser og forviklinger del 2 (28 nov 2018)
Del 57: Forelskelser og forviklinger del 3 (6 dec 2018)
Del 58: Verden snudd på hodet del 1 (15 dec 2018)
Del 59: Verden snudd på hodet del 2 (16 dec 2018)
Del 60: Verden snudd på hodet del 3 (17 dec 2018)
Del 61: Geldlige jul del 1 (17 dec 2018)
Del 62: Gledlige jul del 2 (21 dec 2018)
Del 63: Gledlige jul del 3 (22 dec 2018)
Del 64: Gledlige jul del 4 (30 dec 2018)
Del 65: Slalåmturen del 1 (2 jan 2019)
Del 66: Slalåmturen del 2 (7 jan 2019)
Del 67: Slalåmturen del 3 (9 jan 2019)
Del 68: Slalåmturen del 4 (12 jan 2019)
Del 69: Gutter skal en gang bli menn del 1 (8 mar 2019)
Del 70: Gutter skal en gang bli menn del 2 (23 aug 2019)
Del 71: Gutter skal en gang bli menn del 3 (6 sep 2019)
Del 72: Gutter skal en gang bli menn del 4: Overraskelsen (7 sep 2019)
Del 73: To gravide jenter (15 sep 2019)
Del 74: Julekalender (1 dec 2020)

Tillagd 15 nov 2018   Noveller   #Diaper Love #Kärleksfullt omhändertagande #Allt-i-ett-blöjor #Våta blöjor #Smutsiga blöjor #Okontrollerade olyckor #Overall/täckande dräkter

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 4321  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024