Logga inBli medlem
Amalies hverdag

Del 1

Amalie, en helsefagarbeider på 23 år satt på bussen på vei hjem fra jobben. Det hadde vært en lang og slitsom dag i hjemmesykepleien og hun gledet seg til å komme hjem for å slappe av. Hun kjente at bleien hennes begynte å bli fylles opp, og var redd for at den snart ville begynne å lekke. Hun hadde ikke hatt tid til å skifte i dag. Siden to kollegaer var syke og de ikke klarte å få inn vikarer hadde det vært ekstra travelt. Så nå satt hun på bussen hjem, med en smekkfull tissebleie. Hun visste at bleien begynte å bli veldig synlig for andre, men hun brydde seg egentlig ikke. Hun var så vant til å bruke bleie, så det føltes naturlig for henne. Hun trengte egentlig ikke bruke bleie, men hun likte følelsen av å bare kunne slippe all kontroll. Kollegaene og forsåvidt alle andre som kjente henne visste at hun brukte bleier, men de fleste trodde nok at det var medisinske grunner for det.

Nå kjente hun at det rumlet i magen og snart kom det velkjente presset i endetarmen. Hun måtte så inderlig bæsje. Hun så på klokken. Fortsatt 20 minutt til hun var hjemme. Hun tenkte hun ville prøve å holde seg, så ikke hele bussen skulle lukte bæsj. Hun visste at det kom til å bli vanskelig, hun var ikke vant med å holde seg lenger. Som regel brukte hun bare å gjøre alt i bleien når hun følte for det. Men det var ekstra mange folk på bussen i dag, og hun visste at det ville bry mange om det begynte å lukte.

Bussen stoppet og et eldre par kom inn. Amalie så seg rundt. Ingen skulle av her, og det eneste ledige setet var vedsiden av henne. Hun reiste seg for det gamle paret, men innså ganske umiddelbart at det ikke var en spesielt god idé. Så lenge hun satt klarte hun fint å holde seg, siden bleien strammet rundt rumpa hennes og hun hadde måttet ta i litt for å få bæsjet ut alt. I stående stilling var det noe helt annet. Nå kjente hun at bæsjen virkelig presset på. Hun prøvde så godt hun kunne å holde seg. Plutselig kjørte bussen over en dump, og da var alt håp ute. Hun bæsjet med en gang. "Vel", tenkte hun, "nå som jeg alle rede har gjort på meg, kan jeg like godt bare slippe løs". Hun presset ut resten. Bleien var begynt å bli litt full. Det var nå en tydelig bulk på baken og alle som så etter kom til å se at hun hadde på seg bleie. Hun likte følelsen av at fremmede så bleien hennes. Det gjorde alltid folk litt flaue. Hun så seg rundt og innså at folk var begynt å merke lukten. Hun tok opp telefonen for å sjekke Facebook og latet som ingenting. Bussen stoppet rett neden oppkjørselen hennes og hun gikk av bussen. Det var blitt litt vanskelig å gå nå, så hun vagget litt når hun gikk.

Det luktet godt når hun kom inn døren. Moren holdt på å lage middag. Etter lukten å dømme var det potetball. Det va Amalie's favoritt. Ikke bare fordi det smakte godt, men også fordi hun alltid bæsjet ekstra mye etter å ha spist en stor porsjon. Hun slengte fra seg vesket og gikk rett opp på rommet sitt for å skifte. Hun tok på seg et skjørt og en singlet. Hun så seg i speilet og vurderte om det var på tide med et bleieskift. Men bleien føltes så deilig, så hun bestemte seg for å la være. Hun åpnet den øverste skuffen og fant frem en plasttruse, slik at det ikke skulle lekke ut tiss på møblene. Hun valgte den med små bjørner på. Det var favoritten hennes. Den var den søteste hun hadde. "Amalie! Middagen er klar!" Det var moren som ropte på henne. Amalie skyndte seg på med plasttrusen og gikk ned for å spise.

Moren så på henne idet hun kom inn på kjøkkenet. "Trenger du et skift eller?", spurte hun når hun så plasttrusen under skjørtekanten til Amalie. Det var moren som brukte å skifte på henne, for å sørge for at hun ble helt ren og ikke fikk utslett. Da slapp Amalie å dusje vær gang hun bæsjet. "Ikke ennå. La oss spise først" svarte Amalie og satte seg ned for å spise. I det hun satte seg kjente hun bæsjen i bleien spre seg godt ut over baken. Moren satte vannmuggen på bordet og satte seg ned sammen med Amalie. Etter middag ryddet de opp og satte seg i stuen for å se Bones på Netflix. Moren hadde igjen tilbudt seg å skifte, men Amalie insisterte på at bleien fortsatt ikke var full. Det spiste potetgull og drakk brus. Amalie drakk så mye at hun måtte tisse to ganger i løpet av kvelden. De så på klokken. Den var nesten midnatt nå. De hadde sett på Bones i flere timer. Det var favorittserien til begge to. "Amalie," sa moren, "nå må vi skifte bleia di. Du bør ikke sitte med bæsj så lenge." Amalie godtok og de gikk opp på badet. Moren åpnet skapet for å finne frem en bleie. "Ånei, Amalie. Det er tomt for bleier... Vi skulle jo ut å kjøpe nye i dag." De hadde begge glemt det. "Jaja," sa Nina, som moren het. "Du må nesten bare ligge i den brukte bleia di da. Du kan ikke sove uten, vet du." Amalie likte tanken på det. Hun følte seg ekstra grisete når hun fikk sove i bæsjebleie. Det var ikke så ofte hun fikk det, men av og til brukte hun å bæsje etter at hun var lagt seg. Da spredte alltid bæsjen seg litt ekstra ekstra godt ut over. Hun visste også at dette betydde at hun fikk dra til kjøpesentrert i den skitne bleien i morgen. Amalie gikk inn på rommet sitt for å legge seg. Hun var sliten og sovnet raskt. Amalie våknet neste morgen, og innså at hun hadde bådet tisset og bæsjet i søvne. Nå var bleia nesten fyllt til randen, og hun innså at de måtte dra på kjøpesenteret med en gang, for denne bleien kunne ikke holde særlig mer en en blæretømming til. Hun vekte moren og de gjorde seg klare for å gå ut...
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.

🗁 Noveller

🖶 Print  Alster ID 3817  Anmäl 

Den skandinaviska gemenskapen för oss vuxna som släpper fram vår inre litenhet, för oss som tycker det känns bra att bära blöjor och för våra vänner, nära och kära. ♥
Bli medlem – enkelt och gratis  Om ABDL Scandinavia  Regler  Feedback / Kontakt  Annonsera   Grafik: Standard / Diskret   Copyright © 1996-2024